3.
Parterapi
Å være et par kan by på mange fine ting, samtidig er det ikke alltid så lett å være i en nær relasjon med en annen person.

Parterapi og familieterapi har mange fellesnevnere. Den største forskjellen er at i parterapi er det fokus kun på relasjonen mellom de voksne. Par som henvender seg kommer med mange typer vanskeligheter. Det kan være livskriser, arbeidsløshet, barnløshet, utroskap – ting som kan være vanskelige å finne ut av og å forholde seg til sammen. Andre kommer fordi de opplever at samlivet har gått i stå, blitt rutinemessig og kjedelig. De kan for eksempel ha kjørt seg fast i de samme endeløse kranglene.

​

Fundamentet i denne terapiformen er for meg å skape en bærekraftig kontakt med begge parter. Det betyr at dere begge skal føle dere sett og møtt i deres fremstilling av de opplevde situasjoner , dilemmaer, smerter eller avmakt. Det er menneskelig at avmakt kan føre til kritikk eller selvbebreidelser.  Vi kan stirre oss blinde på den andres feil og mangler, eller begrave oss i håpløshet og mismot. Utfordringen da er å klare å snu oppmerksomheten innover og åpne opp, for så å dele vår avmakt, smerte, skam og lengsel – uten at den andre får skylden eller ansvaret. Det er en vanskelig oppgave, men bare det å få øye på muligheten og konkret se andre måter å forholde seg på, kan gi mot til å åpne opp ennå mer for sårbarheten i oss, og dermed muligheten for bedre kontakt med den andre parten og seg selv.

 

Det er vanskelig å lytte, særlig hvis vi føler oss angrepet eller kritisert. Alle mennesker har utviklet overlevelsesstrategier som gjør at vi lettere kan stenge av når vi møter eventuell kritikk eller smerte. Når vi for eksempel sitter fast i en konflikt vil vi også gjerne være tilbøyelige til å holde godt fast på eget perspektiv, det blir da lett en kamp om hvem som har rett. Utfordringen er da å prøve å være åpen så vi kan ta inn den andre partens reaksjoner. Selv om man er uenig og opplever noe helt annet selv.

 

Som terapeut vil jeg hjelpe til med å åpne opp for begges virkeligheter. Å bli lyttet til og møtt gir større plass til ettertenksomhet på egne reaksjonsmønstre. Mine intervensjoner vil være en hjelp til dialogen mellom dere, slik at dere lettere kan se utviklingsperspektiver i det som kjennes vanskelig.